Datasentre vurderer lagring av produsert vann fra olje- og gassindustrien

background pattern — Growtika / Unsplash

Datasentre undersøker nå muligheten for å bruke produsert vann fra olje- og gassvirksomhet som en alternativ kilde til kjølevann, et tiltak som krever nøye planlegging av lagringsinfrastruktur for å håndtere varierende vannkvalitet og beskytte drikkevannsressurser. Denne utviklingen skjer samtidig som sektoren møter økt granskning av sitt vannforbruk og behovet for å utvide kapasiteten uten å belaste eksisterende drikkevannsforsyninger unødvendig.

Myndighetene i USA har identifisert gjenbruk av vann til kjøling av datasentre som en prioritet gjennom sin handlingsplan for vann-gjenbruk lansert i april 2026. Prosjekter er allerede underveis med forsøk og kontrakter som pågår, spesielt med fokus på de kommende årene. Ifølge prognoser fra vannanalysefirmaet B3 Insight forventes Permian-bassenget å produsere rundt 22,3 millioner fat vann daglig i gjennomsnitt i løpet av 2025, hvorav omtrent 16 millioner fat per dag går til deponering. Dersom dette vannet kan omdirigeres effektivt til kjøling av datasentre, representerer det en mulighet til å utnytte en eksisterende industriell strøm produktivt.

Implementering i praksis krever imidlertid infrastruktur som kan håndtere variabel vannkvalitet, holde forskjellige vannstrømmer adskilt og opprettholde en pålitelig forsyning, noe som gjør lagring til en kritisk del av løsningen. Produsert vann kan variere betydelig mellom kilder og kan være brakt, høyt salt eller inneholde mineraler og andre stoffer som må tas i betraktning ved spesifikasjon av tanker og tetningsmidler. Lagringssystemet må derfor designes spesifikt for det vannet som faktisk ankommer anlegget. Datasentre har allerede behov for separat lagring for saltlake, forbehandlet vann, behandlet industrielt vann, klarvann, filtrert vann, rent vann og brannbeskyttelse, og produsert vann vil legge til en ny oppgave i et system som allerede kan inneholde flere forskjellige vannstrømmer.

Disse forskjellene bør styre valg av materialer for å beskytte mot korrosjon og forlenge tankenes levetid. Fusjonsbundet epoxy kan være godt egnet for produsert vann og andre industrielle vannoppgaver ved å kombinere korrosjonsmotstand med en robust overflate som tåler transport og installasjon godt. Glass-emaljert stål kan også være egnet i noen tilfeller, mens galvaniserte og seksjonerte tanker av glassarmert plast har etablerte roller andre steder på anlegget. Beslutningene blir enklere å ta når tankprodusenten involveres tidlig, ettersom plassbehov må vurderes sammen med materialvalg fordi det tilgjengelige arealet kan endre hvilken tanktype som fungerer best. For eksempel kan en sylindrisk tank passe i et utendørs område, mens en seksjonert eller formet tank kan være mer praktisk i en kjeller.

Temperatur er også en faktor som må vurderes, spesielt i regioner som Permian-bassenget hvor sommertemperaturene kan bli ekstremt høye, noe som gjør tankens plassering, eksponering og materiale viktig. Designet må også gi tilstrekkelig plass til rørledninger og fremtidig tilgang. Disse avgjørelsene må tas før pakken går ut på anbud, ettersom det ofte er svært lite rom for endringer når en tanktype og materiale først er skrevet inn i spesifikasjonen. Erfaringer fra datasenterprosjekter tilbake til rundt 2010 viser at de rette spørsmålene er langt enklere å adressere før designet er låst. Datasentre forventes å være i drift i tiår, så deres støttende vanninfrastruktur bør vurderes over samme periode heller enn kun ut fra innkjøpspris. Industrielle epoxy- og glass-emaljerte ståltanker kan designes for driftslevetider på rundt 35 til 45 år, avhengig av bruksområde og vedlikehold.

Noen forede eller plastsystemer kan kreve mer omfattende arbeid mye tidligere, noe som betyr at feil spesifikasjon kan etterlate operatøren med reparasjoner og driftsforstyrrelser lenge før selve datasenteret når slutten av sin levetid. Det bedre målet er derfor systemets livsløpskostnad, inkludert vedlikehold og de praktiske aspektene ved å ta en tank ut av drift. Spesifikasjonen bør også tillate endringer i det produserte vannet eller fremtidig utvidelse av anlegget heller enn å baseres kun på forholdene ved oppstart. En god spesifikasjon må også overleve anskaffelse og bygging, noe som kan være utfordrende på prosjekter med stramme tidsplaner der ansvar går gjennom flere organisasjoner før det ferdige systemet når operatøren. Datasenteroperatører legger stor vekt på dokumentasjon, med detaljerte registre som forventes å vise at materialer og installasjon samsvarer med det som ble godkjent. Produsenter og installasjonspartnere trenger derfor den tekniske evnen til å levere tanken, sammen med den organisatoriske og finansielle kapasiteten til å møte tidsplanen og føre den opprinnelige spesifikasjonen gjennom til den ferdige installasjonen. Lokal produksjon kan redusere transportkompleksitet, spesielt i raskt voksende markeder, mens erfarne regionale partnere kan støtte installasjon og bidra til at systemet leveres som designet.