KI · 23. oktober 2026
Også publisert på Deutsch
De fleste selskaper venter fortsatt på lovede gevinster fra kunstig intelligens
En ny undersøkelse viser at de fleste organisasjoner ennå ikke har oppnådd de lovede økonomiske gevinstene fra innføring av kunstig intelligens, til tross for økende investeringer og strategisk fokus. Bare en liten andel teknologiledere rapporterer om banebrytende eller betydelige fordeler fra sine kunstig intelligens-prosjekter.
Undersøkelsen, presentert av analyseselskapet Gartner under en konferanse i Orlando, avdekker at kun tretten prosent av teknologidirektørene mener deres organisasjoner har oppnådd gjennomgripende eller vesentlige fordeler fra implementeringen av kunstig intelligens. Samtidig peker analysen på at en smal gruppe teknologiledere likevel klarer å hente ut målbare gevinster takket være spesifikke praksiser og kontrollmekanismer.
I en separat undersøkelse oppga åtti prosent av administrerende direktører at teknologi ikke lenger kun er et verktøy, men har blitt kjernen i hele selskapets strategi, et nøkkelelement i diskusjoner om konkurransefordel og virksomhetens utviklingsretning. Videre planlegger syttifem prosent av selskapslederne å øke sine teknologibudsjetter ytterligere. Ledere etterspør teknologi for å bygge såkalt strategisk frihet, muligheten til raskt å entre nye markeder, omstrukturere tilbudet, reorganisere driften og reagere på markedssvingninger mer effektivt enn konkurrentene.
Til tross for denne optimismen påpeker Gartner at førtifire prosent av administrerende direktører sliter med å vise investorene konkrete økonomiske gevinster generert av kunstig intelligens. Den langsiktige visjonen fjerner likevel ikke presset på IT-direktørene. Hele femtiåtte prosent innrømmer at det forventes umiddelbar kostnadsreduksjon takket være kunstig intelligens. Samtidig forventer mer enn halvparten, femtifem prosent, at innføringen av kunstig intelligens i realiteten vil øke den totale eierkostnaden for teknologi.
Undersøkelsen identifiserer en pionergruppe av IT-direktører som oppnår overgjennomsnittlige forretningsresultater, og hvis administrerende direktører vurderer verdien av innførte kunstig intelligens-løsninger høyt. Disse lederne fastsetter langt oftere strenge vilkår for å avslutte prosjekter på to nøkkelstadier: under pilotfasen og i produksjonsfasen. De etablerer tidlig klare kriterier for å identifisere initiativer med lav verdi og definere når et prosjekt skal avbrytes, noe som gjelder både testløsninger og systemer som allerede er tatt i bruk.
Disse lederne utarbeider også oftere konkrete planer for å omforme arbeidsroller mot hybride team som kombinerer mennesker og autonome kunstig intelligens-komponenter. Analytikere observerer to parallelle kappløp: ett om innovasjon og teknologileverandører hvor nyheter dukker opp daglig, og ett om reelle resultater, altså evnen til å omsette tekniske nyvinninger til konkrete gevinster. Gapet mellom disse to verdenene beskrives som fortsatt enormt.
Det påpekes også at kunstig intelligens vil absorbere en femtedel av teknologibudsjetter i år 2027, uten at det nødvendigvis forventes at investeringen vil betale seg umiddelbart. Samtidig melder ledere om mangel på kompetanse innen kunstig intelligens i sine team, selv om de selv ønsker å forbedre sine ferdigheter på flere områder. I Polen har andelen selskaper som bruker kunstig intelligens doblet seg sammenlignet med 2025, og denne andelen utgjør nå sytten komma åtte prosent ifølge offisiell statistikk.